Vi går tilbake til januar 2004, da Karianne og Jens Kåre Lindal startet den første lokale cellegruppa i Vågsbygd. Jens Kåre var da ansatt i Salem Misjonsmenighet i 100 % stilling som pastor, men Jens Kåre og Karianne hadde allerede et sterkt engasjement og en gryende visjon for bydelen de bodde i.

Våren 2005 ble visjonen om å plante en menighet i Vågsbygd delt med lederskapet i Salem, og den falt i god jord. Menigheten sendte Karianne og Jens Kåre på menighetsplanterskole samme høst, og i januar 2006, ble teamet som skulle lede arbeidet med plantingen etablert. Dette bestod av Laila og Erlend Løwe, Siri og Espen Iversen, og Karianne og Jens Kåre Lindal.

Cellegruppa var starten, og senere har det blitt flere cellegrupper. Våren 2006 var første sesong med babysang-kurs i Vågsbygd Bedehus. På Møvig skole holdt vi første gudstjenesten 3. september 2006. I 2007 begynte vi med frilufts gruppe og kor/dans annenhver tirsdag, og 28. mai 2009 ble menigheten offisielt stiftet som Vågsbygd Misjonsmenighet. I mai 2010 ble menigheten også tatt opp i Misjonsforbundet som en selvstendig misjonsmenighet. De første årene brukte vi allrom, musikkrom og gymsal på Møvik skole. Men fra februar 2011 gikk vi over til å feire gudstjenester på Torkelsmyra skole, som senere ble kalt Voiebyen skole.

Menigheten opplevde en enorm vekst i både deltagelse på gudstjeneste og i antall nye medlemmer, der mange var bosatt på Flekkerøy. I 2011 ble beslutningen tatt om å starte planting av egen menighet på Flekkerøy og Siri og Espen Iversen ble satt til å lede plantingen. I mai 2015 ble Flekkerøy misjonskirke offisielt stiftet og Vågsbygd misjonskirke sendte ca 120 personer til Flekkerøy menighet. Menigheten har i tillegg til å plante Flekkerøy misjonskirke støttet plantingen av Torridal, Hellemyr og Hånes misjonskirke.

Det å dele liv og tro i små felleskap har vært en viktig del av menighetens DNA fra starten. Nye cellegrupper har blitt jevnlig startet med et sterkt fokus på relasjonsbygging og disippelgjøring. Menigheten ble startet av småbarnsfamilier, og har hele veien hatt en god rekruttering av nye småbarnsfamilier. En kontinuerlig tilførsel av nye barn og voksne har blitt viktig for et levende fellesskap.